);">

Lus/ Lopper!

Fy a meg! Det kravler sorte ekle dyr på begge hundene her. Jeg har nettopp pratet med dyrlegevakt og hun mente at det kunne være lus. Jeg får ikke behandlet dette før mandag, ettersom det er lørdag i dag.  Vi kan kun dusje og børste dem. Ellers skal jeg vaske pledd, sengeklær og alt de har ligget på. Støvsugeren skal også frem. Jeg skal ikke støvsuge hundene, altså!

Vi trodde selv at det var lopper. Dyrlegen trodde mest på lus. Det  får vise seg på mandag. 

Har dere noe erfaring med behandling av lopper eller lus på dyr? 

All tips og råd motas med et stort TAKK :) 

Kjøper man barnet?

Jeg har nå kommet over dette i Nettavisen. Det handler om den kjente bloggeren Anne Brith og at hun betaler barna sine for gode karakterer.

Overskriften lyder:

 Jeg har betalt over 10.000 kroner for barnas gode karakterer

Dere kan lese om det HER

Hennes barn får 1000 kr, om de greier å oppnå seksere i fag.

Er dette grei måte å gjøre det på? Hva er deres mening om dette? 

Jeg var en gang på vei til å "kjøpe" barnet mitt. Får å få han på skolen, så sa jeg at han skulle få ditt og datt i premie. Da sier vår sønn på 10 år : Hvorfor skal jeg få premie for noe som jeg gjøre? Det er jo min PLIKT å gå på skolen.

 

Ingen søvn....

God morgen :) 

Har dere sovet godt i natt? Jeg har dessverre vært våken i hele natt. Jeg får ikke sove om nettene. Jeg orker nesten ikke å prøve, da jeg kun blir liggende å vri meg. Etter at jeg fikk kortison på mandagskvelden, har jeg ikke hatt søvn om nettene. Jeg legger meg som regel etter at barna har gått til skolen. Men ikke i dag!

I dag så får jeg ikke tid til å sove. Jeg må nemlig på handletur før klokka tolv. Datteren min som er 8 år skal helt til Otta i dag. Hun skal være med sin bestevenninne og hennes familie. De skal reise til venninnens mormor og være der i hele helgen. Så jeg må på senteret for å handle noe fint og nytt til datteren min. Jeg må også ta ut penger i minibanken, slik at min datter får med seg litt lommepenger. Jeg må være ferdig med å handle og pakke til jeg skal være på skolen kl.12.00. Det blir så de kjører rett fra skolen og til Otta. Det kommer til å bli litt merkelig uten henne denne helgen. Sønnen vår og hundene blir hjemme, så huset blir ikke helt tomt. Min samboer har fri hver helg. Så jeg blir slett ikke alene.

Jeg er fortsatt smertefri etter kortisonsprøyta, men jeg er alt for opplagt. Jeg får se hvordan dette blir fremover, så får jeg kontakte lege. Det er ikke bra at jeg ikke får sove om nettene. Nå har jeg hatt problemer med søvn på grunn av smerter tidligere. Når smertene er borte så får jeg heller ikke sove om nettene, da jeg rett og slett ikke får sove. jeg er heller ikke trett. En annen ting er at jeg også føler meg skrubbsulten. Jeg spiser mye, men blir raskt sulten igjen. Men uansett så kan jeg godt la være å sove om nettene og spise hele tiden, bare jeg slipper de uholdbare smertene i beina. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å hente øks å bare kappe av meg beina. Rett og slett amputere. 

Nå blir det å få luftet hundene for tredje gang her i dag. Så må jeg hoppe i dusjen og få ordnet meg til handleturen. 

Ønsker dere alle sammen en fin dag og ei koselig helg <3 

Ensomhet #2

ENSOMHET
 
Hun følte seg alene.
Alene i verden, alene i alt.
Hun hadde barn og mann,
men likevel føle seg så uendelig alene.
Ensom uten nettverk og med sin slekt og famille langt unna......
Livet var tomhet.
ensomhet.
Ingen
bare henne
ensom
alene
Hun hadde telefon, men ingen brydde seg om å ringe (utenom de få).
Hun hadde dørklokke, men den er meget stille.
Hun møtte andre foreldre på skolen og på handleturer, men stort sett hei og adjø.
Ingen hadde tid eller viste interesse for noe mer kontakt.

Hun tenkte på å flytte dit hun kom fra. Men hun kunne ikke.....
Barn og mann hadde skole og jobb her. De hadde livet sitt her.
Ensom fikk man fortsette igjennom livet til barna ble større.
Hun fikk leve for barna. Leve igjennom dem.....

When people walks,
but nobody talks.
Many miles away,
there`s nothing to say.
 
Et annet dikt jeg har skrevet kan dere lese HER

Smertefri!

Hei på dere :)

I dag har jeg ikke vært i mitt beste blogghumør. Jeg har sovet, ettersom jeg ikke får sovet om nettene. Kortison i kroppen gjør virkelig noe med døgnrytmen min. 

Jeg gikk å la meg litt over klokka tolv i natt. Jeg lå i senga i to timer, lys våken. Jeg måtte da bare stå opp. Klokka 04.30 ble jeg stuptrøtt. Tok sjansen på å få noen få timer på øyet. Min samboer vekket meg før han dro til jobben. Da hadde jeg fått sovet kun 2 timer. Jeg la meg igjen litt etter at barna var dratt ti skolen. Jeg fikk da sovet noen timer til. Barna kom tidsnok til skolen i dag også, så jeg er meget fornøyd med meg selv. Jeg må bare få en annen døgnrytme enn den jeg har nå.

Ellers er jeg fortsatt smertefri. Og jeg forstår ikke ha som skjer i morgen. Ortopeden mente at jeg ville begynne å merke virkningen av kortisonet på fredag. altså i morgen.  Det skulle da begynne å lindre. Altså 4-5 dager etter at jeg fikk sprøyten. Jeg har hatt lindring siden jeg fikk sprøyten, selv om Ortopeden mente at det ikke var øyeblikkelig virkning. En annen ting jeg heller ikke forstår er hva Ortopeden mente med dette å bli handikapet. Jeg spurte nemlig om han kunne sette kortison i begge beina med en gang, men da sa han at han ikke kunne gjøre meg helt handikapet. Jeg har da ikke vært handikapet. Jeg var heller ikke handikapet de to timene jeg var bedøvd. Jeg fikk en sprøyte der det skulle være både kortison og bedøvelsesmiddel. Er det det bedøvelsen som fortsatt virker? Nei ikke vet jeg. Men så lenge jeg er smertefri, så er jeg veldig fornøyd. 

Nå er det middagstid her. Så blir det å hjelpe barna med lekser.

Håper at dere alle har en fin torsdag <3 

 

Ensomhet # 1

Jeg vil gjerne dele et dikt med dere som jeg skrev for noen år siden. Dette er et meget trist og vemodig dikt, men jeg har det dessverre fortsatt på den måten. Eneste forskjellen er at jeg nå har to hunder i huset, og de er det masse selskap i. Håper dere forstår dette diktet. 

                  ENSOMHET

Jeg sitter her på datarommet og tiden ja den går.
Sitter her foran skjermen og føler meg sår.
Telefonen ved min side, men den er helt stum.
Den ringer ikke,  jeg føler meg utstøtt og dum.

Kaffekoppen og røyken har sin faste plass ,mens jeg sitter foran skjermen
og føler meg utilpass.

Var en gang veldig arbeidsfør og sosial,
men sorg og smerter har gjort meg rar.
Tenker på det jeg hadde og det som var,
men føler også en stor glede over det jeg har.

Alle har eget ansvar over sine liv
men man former seg over tid.
Jeg er meg , men allikevel ikke,
så mye smerte og sorg fikk forandret meg sakte men sikkert.

Jeg har alt jeg trenger og barna betyr alt for meg
men ensomheten er kvelende og lei.

Tenker på den dagen jeg går bort
hvem bryr seg da om ikke nå?
Tror ikke det blir mange i kirken , men ganske få.......

 

HJELP!

Nå har jeg bestemt meg for å hjelpe en familie som bor i Moss. Jeg vil selvfølgelig sjekke forholdene på forhånd. Jeg har brukte klær til den lille som er 6 mnd. gammel, men min sønn på 10 år bruke mindre størrelse i klær enn deres sønn som er 10 år gammel. Så jeg har ikke noe å gi bort til det eldste barnet. Jeg håper at jeg kan få noen til å gi bort klær i 10 åringen sin størrelse, ellers så må jeg få kjøpt han vintersko og vinterklær. Dette var helt forferdelig å lese. 

Her kan dere selv lese, og håper at dere forstår hvorfor jeg BRENNER for denne familien. Jeg ser at størrelse på sko mangler men dette skal jeg finne ut av. Har du brukte vinterklær til en 10 åring, og kanskje en liten på 6 måneder? Min sønn er også 10 år nå, men han bruker ennå kun 134-140 i klær, så dette er en stor 10 åring.

Hei Vi er en familie på 4 , vi har en sønn på 10 og en på 6 mnd, dette er utrolig vanskelig å komme i denne situasjonen der man må be om hjelp. Mannen min har mistet jobben sin for en stund siden og vi lever minimalt med mine penger fra nav. Så nå er jeg nødt til å prøve å skaffe meg en jobb søker på alt som er og det gjør han også uten noe som helst hell. Så jeg vil veldig gjerne be om noen kan være litt hjertelige å hjelpe oss vi har ingenting til jul når husleie er betalt har så å si nesten ingenting igjen vi må alltid ta oss en tur på frelsesarmeen å få litt mat. I dag snør det som bare det å sønnen min har kun joggesko. Jeg vil gjerne gi barna mine en fin jul med juletre og pynt godsaker og mat. Kanskje noen få gaver under treet. Når barna sovner så blir jeg såå lei meg jeg er så redd for å ikke kunne gi barna mine en god jul særlig nå som min sønn har hatt ett vanskelig år med mobbing, vi sier ja takk til alt mulig alt hjelper sønn 10 år str 152-156 vi har ingen vinterklær og vis dere har noe til voksne så tusen takk men barna er viktigst kan noen åpne sine hjerter å hjelpe oss?

Kontakt meg gjerne om du også vil hjelpe denne familien med brukte klær :) Jeg må også få skaffet dem et juletre, pynt, noe godt til jul og ikke minst mat! 

Kun en sprøyte :)

Hei på dere :) 

I natt sov jeg ikke 1 minutt. Jeg la meg heller ikke for å sove i natt. Jeg sov to ganger på dagtid i går, både formiddagen og ettermiddagen. Jeg var så redd for å forsove meg i dag igjen, at  jeg ikke turte å legge meg. Jeg gjorde heller en del husarbeid, mens jeg ventet på at samboer og barn skulle stå opp. Jeg fikk selvfølgelig barna til skolen til rett tid. Rett etter at de gikk til skolen, tok jeg med meg Nicko og vi hadde en dupp som varte i 4 timer. 

Jeg er nå helt smertefri, og det er en så utrolig deilig følelse. Jeg håper virkelig at dette vil vare. Jeg er ikke lengre uopplagt og føler meg heller ikke sliten eller deppa lengre. Den sprøyta med kortison gjorde virkelig et underverk. Jeg har blitt som ett nytt menneske. Jeg tror og håper på at mine blogginnlegg om smertehelvete er over nå. Dette er bare så utrolig behagelig, så det føles som en drøm. Jeg må nå venne meg til en normal døgnrytme, så vil også forsovelsene forsvinne. Med ny døgnrytme så mener jeg at jeg må slutte å sove på dagtid, og få lagt meg til rett tid om kvelden. 

Siden jeg var hos ortoped mandag, så har dagene mine bare vært så deilige, og helt uten smerter. Energien og livsgleden har kommet tilbake, og jeg orker så mye mer nå. Hele 12 år skulle det gå før jeg fikk vite hva som feilte meg. 12 års smertehelvete, og kun en sprøyte!  Jeg må antageligvis ha flere behandlinger, men en plass må man starte. Jeg føler nå at dette virkelig går den riktige veien. Nå vet jeg endelig hva det er som feile meg, og hvilken behandling jeg har behov for. Jeg skal også begynne å trene, men jeg avventer dette. Jeg skal heller ikke overbelaste meg de første dagene. Så jeg får ta litt etter litt. 

Jeg ønsker dere alle en koselig onsdag <3 

Åpen julegård :)

Hei alle mine fine følgere, og dere som også bare følger meg innimellom. 

Nå fant jeg noe veldig fint på facebook. Og dit skal jeg virkelig ta med barna og samboer. Dette er en fri reklame :)

ÅPEN JULEGÅRD

Carlberg Gaard inviterer også i år til Åpen Julegård.

Det blir første helgen i advent, kl.12.00-16.00 lørdag 02.12 og søndag 03.12.Det blir markedsboder av ulike typer.(Ta kontakt på post@carlberg-gaard.no snarlig dersom du ønsker markedsbod)Vi holder kaffen åpen, selger kaffe, vaffel, julegrøt, gløgg m.m. denne helgen.

Velkommen! 

Dere kan lese og melde dere på HER.

 

Tigging på blogg!

Da begynner tiggetiden, Alltid før jul så begynner folk å samle inn til seg selv eller andre. Jeg er selv en person som liker å hjelpe vanskeligstilte. Men måten det blir gjort på har også en stor betydning. Jeg greier ikke å forholde meg til rein tigging. Slik som om noen skriver at om du har noe til overs så vipps det gjerne til konto xxxxxxxxxxx. Ikke har jeg vipps heller. Skal ordne meg det, men det har ennå ikke blitt. 

Jeg hjelper gjerne enkeltpersoner med klær, mat, kjøring, en plass å feire jul, en man kan ringe for å slå av en prat osv... Men når det kommer til rein tigging om penger, da trekker jeg meg unna. Jeg er en slik som ikke hjelper sigøynere eller narkomane med penger. Nå enkeltmennesker med dårlig økonomisksans ber om hjelp i form av penger, blir det vanskelig å hjelpe. Man vet jo ikke da hva de bruker pengene til. 

Nei jeg står nok over slike direkte tiggebloggere. Jeg har også greid å få to meldinger på innboks om hvor vanskelig enkelte har det. Den ene skrev på vegne av en familie hun kjente, og den andre skrev på vegne av seg selv. Hun som skrev og tigget for seg selv, er nå på hotell i Danmark og koser seg. Jeg håper at det ikke er vippspenger som har ført henne dit. Pengene skulle gå til julefeiring for henne og hennes barn. Den andre skulle som sagt hjelpe til med å smale inn penger for en familie. Hun sendte konto.nr slik at jeg evnt, kunne vippse over penger til hennes konto. Dette er noe jeg ikke kommer til å gjøre. 

I disse dager er givergleden mye større til oss mennesker. Og dette er det uheldigvis noen som vet å sko seg på. 

Vær forsiktig med hvem dere hjelper. Det er slett ikke sikkert at pengene går til det som du tror! 

 


hits