);">

De sterke kan også gråte.....

God formiddag :) 

I dag startet dagen litt dårlig, ettersom jeg greide å forsove meg. Barna er på skolen, men dessverre kom de litt for seint i dag. Her i Villavillakulla er det jeg som må vekke barna. Hadde vært lettere om de vekket meg, men slik er det ikke her..... 

I dag begynte dagen dårlig, men det er ennå flere timer igjen. Så jeg regner med at det uansett vil bli en fin dag. Det har i alle fall sluttet å regne :) 

Nå har det gått opp for meg at min kjære tante virkelig har gått bort. Jeg bærer et tungt savn etter henne, da hun også var som en søster og en god venninne for meg. Jeg har ennå ikke greid å slette telefonnummeret hennes. Jeg har heller ikke slettet henne på facebook. Det er så merkelig å tenke på at jeg aldri mer skal få treffe henne, prate med henne, og aldri mer høre hennes latter. Det er tungt å sitte igjen etter at noen som virkelig står deg nært. Man føler seg på en måte ribbet. Det blir en utrolig tomhetsfølelse når noen dør. Noen som alltid har vært der, og som man virkelig hadde glede av å ha i sitt liv. Jeg kan virkelig med hånden på hjertet si at jeg ALDRI vil glemme min kjære tante, da hun betydde så utrolig mye for meg <3

Livet går virkelig videre på godt og vondt. 

Jeg ha det virkelig vondt nå, men jeg vet at dette vil bedre seg etter som tiden går.  Men jeg glemmer aldri hva hun var for meg. Hun var der for meg, og jeg var der for henne. Vi støttet hverandre, og vi brydde oss virkelig om hverandre. Jeg vet så inderlig godt at hun er borte nå. Hun lever virkelig i mitt hjerte og i mine minner <3

Jeg vet at alle mennesker opplever tunge perioder i livet sitt. Noen har en utrolig overlevelsesevne, mens andre dessverre bukker under av alt for mye motgang. Jeg er heldig som har den styrken jeg eier, selv om jeg også er en person som tar lett til tårene. Dødsfall, urettferdighet og triste filmer/ sanger er noe som kan få meg til å gråte. Noen ganger trenger det heller ikke å komme tårer. Jeg gråter med hjertet, som det heter.

Hver jul og andre slike dager gråter jeg. Da viser de fattige barn på TV reklamer. Det er noe som virkelig er trist å se. Her sitter jeg i et rikt land. med mine barn. Barna mine får den føden de har behov for. De har foreldre som virkelig tar seg av dem. Så ser man de store mørke triste øynene til dette barnet i Afrika. Magen er svulmet opp, og barnet ligger der og er slapp. Barnet kan også være foreldreløst, eller at han/hun lever med familien som er meget fattige. Eller den søsteren som selv er et lite barn. Hun tar seg av sine søken og fungerer som voksenperson i familien. Foreldrene er døde, og hennes søsken har bare henne. Hennes barndom er forsvunnet, da hun måtte trå inn i voksenlivet så alt for tidlig. Hvorfor er det ingen naboer eller andre som ser dette, og kan gripe inn og hjelpe disse barna? Gi dem mat og omsorg. Nei de er vel fattige selv, og har mer enn nok med sitt. Reklamene handler om et skrik etter hjelp fra oss som lever i Norge. De trenger hjelp på den måten at vi fjernadopterte disse barna. SOS barnebyer og Redd barna er de som sender ut slike reklamer. Selv skal jeg nå fjernadoptere minst ett eller to barn. Man kan hjelpe noen, men dessverre ikke alle... 

Er noen av dere forsørger for fattige barn? Om dere ikke allerede er det, har dere noen tanker om å fjernadoptere? 

Jeg vet at man også kan hjelpe flere, som for eksempel en landsby. Selv kommer jeg til å fjernadoptere en eller to spesifikke barn. Noen som man får tilbakemelding fra, slik at man vet at hjelpen kommer frem. Jeg vil også da sende klær og gaver til akkurat disse barna. Mine barn kan da tegne noe til dem, og vi kan sende dem bilder av oss og Norge. Vi vil da også få bilder og informasjon om barnet/barna. 

Om du ikke allerede har fjernadoptert, så håper jeg at du også vil gjøre dette. Barn er fremtiden, og det er vondt når noen lider. Det er så lite som skal til for å bedre ett annet sitt liv.... 

Beklager at denne bloggen ble litt lang, men det bare rant over her. Selv er jeg ikke så glad i å lese lange blogger. Ingen er like, så det finnes vel de som også liker å lese lengre blogger.

Da vil jeg ønske dere alle en koselig dag <3 

Her ser dere et bilde av meg og mine barn som gir en elefant bananer. Dette er fra et sirkus. Det virket som elefanten smilte når den fikk noe godt :) 

Det er finnes mange måter å vise omsorg på. Som for eksempel å gi et dyr oppmerksomhet, og noe den liker godt :)

 

 

4 kommentarer

Ei_heks

07.09.2017 kl.13:38

Føler med deg, Due. Sorgbearbeiding tar tid.

Klemmmmmmmm

due

07.09.2017 kl.13:43

Ei_heks: Tusen takk. Ja det er sant. Jeg har hatt en uvirkelighetsfølelse etter at tante døde, men nå er jeg helt bevist at hun virkelig er borte for godt.
Klemmer deg tilbake jeg <3

dvergpinschere i mitt hjerte

07.09.2017 kl.21:43

Føler med deg...og det vil nok gå opp å ned ja...

due

07.09.2017 kl.21:47

dvergpinschere i mitt hjerte: Takk <3 Jeg er en myk, men sterk person. Ønsker deg en fin kveld <3

Skriv en ny kommentar





hits