);">

Lei av anonyme meldinger!

Dagen er ikke verst i dag. Jeg kjenner ennå att jeg svaier litt. Jeg sliter ennå med krystallsyken. Men nå tror jeg at den er på vei tilbake.. 

Det er mandag i dag , og en helt ny uke har startet.  Den startet fint her. Jeg våknet tidlig og begge barna er på skolen nå. Været er grufullt, da det regner og blåser her. Nå er det virkelig høst... 

Jeg holder på å ser etter " drømmehuset". Da vi har bestemt oss for å kjøpe noe nyere enn det vi har nå, og ikke minst for de at vi vil flytte fra dette stedet. Vi har bodd her i 8 år, men vi har egentlig ikke trivdes så godt her, da det er mange faktorer som spiller inn.... 

Det toppet seg da sønnen vår for ca. 1,5 år siden ble utestengt av andre barn og utrolig nok deres foreldre. Hvilket barn er det som har aldri gjort ugang? Hvilket barn har aldri vært "slemme" mot andre barn? Hvilket barn på 9 år har greid å bli politianmeldt og kalt seksualforbryter, fordi han lekte flasketuten peker på med to jenter som var yngre enn han. Og uheldigvis så fikk leken en uheldig vending, da vår sønn plutselig sa at den ene jenta skulle kysse oppå buksesmekken til den andre gutten. Jo vår sønn. Bare ordet seksualforbryter får meg til å gråte her nå. Det at politiet valgte å sende meldingen videre til barnevernet som en bekymringssak får meg til å undres hvordan politiet jobber. Uheldigvis for oss så er dette politiet mor til noen i klassen til vår sønn. Og jeg skal love dere at hun hadde notert ned ALT som vår sønn hadde funnet på. Endelig avsluttet barnevernet denne saken etter 3 måneders undersøkelse. Det var da ingenting de hadde å sette fingeren på. 

Tydeligvis var det noen som ikke tålte at denne saken ble avsluttet. Så en ny anonym melding dukker opp. Barnevernet velger da å åpne saken igjen, da dette var en alvorlig sak rettet mot meg. Den anonyme( som jeg nå vet hvem er), valgte å ringe inn en bekymringsmelding på meg. Jeg skulle da ha drevet med fysisk og psykisk mishandling av henne . Jeg vet at denne meldingen ble sendt på grunnlag av at hun ikke tålte at den første saken ble avsluttet. Blank løgn er det også!

Så nå er det å vente helt til slutten av oktober, og håpe at det ikke blir noe mer. Det er måte på hva et menneske MÅ gå igjennom. 

Jeg tar meg av mine barn hver bidige dag. Jeg dekker deres behov og jeg er her virkelig for dem. Mine barn har heller ikke mangel på kjærlighet eller aktivisering. Barna mine blir både sett og hørt. Hva mer krever de av meg? 

 

10 kommentarer

hverdagslivetivollen

11.09.2017 kl.14:35

lykke til i jakten på drømmehuset :) ha en fin mandag :)

due

11.09.2017 kl.15:24

hverdagslivetivollen: Jo takk. Vi holder på :)

kosekaos

11.09.2017 kl.14:36

Huff...så slitsomt. Nå får den personen gi seg og la deg være syns jeg. Noen har rett og slett for mye fritid

due

11.09.2017 kl.15:24

kosekaos: Ja det kan man si! Jeg forstår heller ikke barnevernet oppi dette. De hadde jo allerede avsluttet en undersøkelse på oss. Det ble da ingen sak. Det er nå tredje gangen på 8 år jeg er igjennom å oppleve meldinger på meg/ oss. Anonyme! De er faktisk anonyme, selv om de blir gjenkjent av meg Er det mulig, liksom? Dette vil gå fint, selv om jeg har respekt for barnevernet. Hvem har ikke det i disse dager? Jeg blir bare så lei av dette... Lei av møter ( selv om det ikke er så mange)....

dvergpinschere i mitt hjerte

11.09.2017 kl.19:08

Høres så slitsomt ut..håper det kan hjelpe da..å flytte...lykke til!

due

11.09.2017 kl.20:06

dvergpinschere i mitt hjerte: Ja det er forferdelig slitsomt. Vi får vel snart flytte på hemmelig adresse! Nei tuller med det... I alle fall flytte fra denne plassen, da folk ikke ser lengre enn nesen sin selv...

sisselgu

12.09.2017 kl.16:14

Så slitsomt hvorfor ikke bare la deg være i fred :(

Håper du får en flott kveld klem fra meg :)

due

12.09.2017 kl.19:12

sisselgu: Ja det kan du si. Dette er slitsomt ja. Ikke bare for meg, men også for sønnen vår. Han har dessverre vist et annet sinne etter at saken ble tatt opp igjen. Skolen hadde observert han som trist og litt lei seg, en onsdag her. Det har aldri skjedd tidligere, og det viste seg at dette var samme dag som han skulle på møte alene med barnevernet ( etter skoletid). Dette preger jo ungene min! Hva er barnevern oppi dette, når det slik at mitt barn blir lei seg/ trist, og mer aggressiv? Han kunne bli sint tidligere også, men nå blir han helt ut av seg om han blir sint. Ja på en annen måte... Dette er slettes ikke bra verken for barna eller meg.... Sønnen vår plages nå med at han må sitte alene på møte, med to fremmende damer. Han skal på sitt andre møte i morgen. Han hadde aldri møtt dem tidligere... Jeg satt på gangen og ventet. Jeg så jo at sønnen min som er kun 10 år, ikke følte seg vel i den situasjonen. Men hva kunne jeg gjøre? Jeg bare "hater" det når barna mine må igjennom noe jeg ser at de misliker. Og særlig noe som er så UNØDVENDIG som dette...Men barnevernet har makt til å gjøre som de vil. Vi har jo selvsagt heller ikke motsagt oss at de kan prate med sønnen vår. Og da må det jo skje på alenerom. De har fått bevis på at den fysiske og psykiske mishandlingen jeg skulle drevet, aldri har foregått. Men ennå så må barnevernet drivet med undersøkelse. Ja i hele 3 måneder. Jeg skal jaggu meg feire sammen med barna, når dette er over. For jeg vet at barnevernet må gi slipp. De har jo IKKE noe på meg. Jeg ferier ikke på forhånd, men jeg håper at rettferdigheten seirer her :)

sisselgu

12.09.2017 kl.19:39

Rettferdigheten vil seire tro meg

due

12.09.2017 kl.19:40

sisselgu: Takk, jeg håper det :)

Skriv en ny kommentar





hits